Jeg er ansatt som Studio Sjef
p� BEL Produksjon AS i Oslo. BEL Produksjon AS har 2 meget velutstyrte masteringstudio som det er min oppgave
� drive til alles tilfredshet.
Dette er en meget spennende måte å jobbe
med musikk på. Jeg kommer i kontakt med mange kjekke mennesker i
tillegg til at jeg får høre ny musikk lenge før den
"slippes" på markedet. Vil du vite litt mer om hva jobben min g�r ut p�,
kan du lese mer om det i artikkelen under.
God forn�yelse!
Innhold
Hva er mastering?
Hva er en Masteringtekniker?
Forskjellen mellom en CD-R og en Glass Master.
Hvorfor b�r jeg ikke kalle DAT-tapen for "Master"?
Syv grunner til hvorfor Mastering er n�dvendig.
Hva er mastering?
CD mastering er både en kunstform og en vitenskap. Sammenlign gjerne CD Mastering med en redaktørs jobb med å bearbeide et manuskript slik at det til slutt blir en bok. Forlagsredaktøren må forstå handlingen / budskapet, grammatikken, organiseringen av boken og skrivestilen. Samtidig må han ha dyptgående tekniske kunnskaper innenfor områder som bokbinding, farvesepperasjon, trykketeknikk osv. På samme måte må en masteringtekniker blande sammen kunstarten musikk med vitenskapen om lyd.
Hva er en Masteringtekniker?
En masteringtekniker må ha både musikalsk og teknisk bakgrunn, gode ører, godt utstyr og teknisk kunnskap. Han bør også kunne lese partitur (noter) og ha absolutt gehør. Han vet hvordan han skal betjene en stor bredde av teknisk utstyr, utstyr du som regel ikke finner i et gjennomsnittlig opptaksstudio. En suksessfull masteringtekniker forstår mange forskjellige musikk stiler (og det er ikke så rent få stilarter der ute!), han klipper musikk og setter det sammen igjen med sofistikert digitalt redigeringsverktøy. Han er forståelsesfull overfor produsenten og artistens ønsker og behov, og behandler alle prosjekt eller CD'r individuelt. Han må forstå hva som skjer med en CD når den blir spilt i radio, i bilen eller på stereoanlegget hjemme.
Master / Pre-Master /Glass Master
Hva er forskjellen mellom en CDR og en Glass Master?
Premastering, ikke mastering, vil v�re mere riktig � si, siden den virkelige masteren for en CD er det vi kaller en "glass master". Glassmasteren blir brent av en stor laserkanon p� CD-fabrikken. Denne er en positiv kopi av materialet CD-fabrikken har mottatt. Man m� s� gjennom flere prosesser for � lage far og mor. Ut i fra mor lages s� en "stamper", som er en negativ kopi av premasteren. Denne "stamperen" brukes i prosessen med spr�ytest�p av CD'n din. Derfor er det mer riktig � merke materialet du sender til CD-fabrikken med "PreMaster". Materialet du sender til CD-fabrikken kan v�re av flere format: Exabyte DDP tape, CD-R eller PCM 1630 tape. Selv om disse egentlig er en premaster er det vanlig � merke disse med "Master". Dette fordi det (forh�pentlig vis) ikke blir flere forandringer p�f�rt det digitale lydsignalet. Hvis CD-fabrikken gj�r jobben sin riktig, vil bit'ene p� den ferdige CD'n v�re identiske med de som forlot mastering studioet i form av en premaster.
Hvorfor b�r jeg ikke kalle DAT-tapen for "MASTER"?
Ordet "Master" er overbrukt... I min jakt p� DAT-taper i v�rt arkiv har jeg kommet over flere taper p� et og samme album, og alle var merket "Master". I virkeligheten kan det derimot bare v�re ett Master-b�nd. Du b�r merke tapen din "MIX tape", "Session tape", "arbeids tape", "Editert compilation" eller "Sammensatt submaster" eller lignende. Som du kan se, � merke tapen "Master" vil bare skape forvirring senere. Andre forvirrende elementer som dukker opp kan v�re at produsenten ombestemmer seg under veis. Han kan kanskje bestemme seg for � forandre EQ p� en l�t, eller kanskje niv�et p� en annen l�t, for s� � glemme � forandre merkingen p� den opprinnelige tapen. Det burde v�re en selvf�lge at den tapen som n� ikke skal brukes merkes med "Skal ikke brukes".
Syv grunner til hvorfor Mastering er n�dvendig.
Kan jeg ikke bare mikse rett til DAT?
Et hvert opptak og miks fortjener god mastering. N�r du er ferdig med miksen er du likevel ikke ferdig med jobben. Mastering er den siste finpussen. Den tilf�rer det som mangler slik at musikken blir mer enn bare et album... det blir et kunstverk. L�tene fungerer perfekt sammen, "sounden" bringer frem dimensjoner og liv som forbedrer selv den beste miksen. Her f�lger syv gode grunner til hvorfor Mastering er n�dvendig.
1. Tr�tte �rer.
Det meste av musikken i dag produseres ved hjelp av opptak p� flere spor. Ett instrument for hvert spor. Det er ikke uvanlig med 24 eller 32 spor opptak. Det neste steget er � mikse ned alle disse sporene til 2 spor, eller STERO som man gjerne kaller det. Nedmiksen kan ta alt fra 4 timer til 4 uker, avhengig av produsentens �nsker til "sound", artistens flikking p� opptaket og sist men ikke minst, budsjettet. Vanligvis mikses l�tene hver for seg. Sv�rt sjeldent har man den luksuri�se muligheten til � veksle mellom l�tene for � sammenligne dem under mikse prosessen. Noen mikser blir gjort midt p� natten, mens �rene er tr�tte og slitne, noen blir gjort midt p� dagen n�r �rene er friske og opplagte. Og resultatet? Vel, hver miks l�ter forskjellig og hver l�t har forskjellig responskurve.
2. Monitorenes plassering.
Det er ganske utrolig n�r du tenker p� det, men sv�rt f� studio har et n�yaktig tilpasset monitor system. Visste du at det � plassere h�ytalerne p� toppen av en konsoll eller hylle skaper seri�se topper og dipper i frekvenskurven? Et typisk kontroll rom er s� fult av utstyr at det ikke er mulig til � plassere monitorene uten � skape kam-filter p� grunn av akustiske refleksjoner. Og selv om du er full av gode intensjoner, hvor ofte har du tid til � ta med deg r�-miksen din rundt for � spille den p� forskjellige systemer? Det kan v�re alt fra bilstereo til store HI-FI anlegg. Vanligvis har du ikke tid til � sjekke hvordan miksen din fungerer i forskjellige akustiske milj�er. Resultatet blir at du m� inng� en mengde kompromisser. Noen frekvenser st�r ut mens andre frekvenser kan n�rmest forsvinne.
3. Mer meg!
Produsenten skulle liksom ha ansvaret. Han fors�kte � holde artistene ute av mikse-studioet, men ett eller annet sted gikk noe galt. Produsenten hadde g�tt hjem for dagen, kanskje bassisten fikk et anfall av underarms-leppra, eller kaskje vokalisten fikk gane-brokk. Det er ogs� mulig at artisten bestemte seg for � v�re sin egen produsent. Det ene eller det andre... miksene l�ter som bass, gitar, tromme, piano eller vokal soloer. (stryk det som ikke passer)
4. Kan jeg f� rekkef�lgen,takk.
Under nedmiksen har du eller produsenten vanligvis ikke en ringeste anelse om hvilken rekkef�lge l�tene skal ha f�r alle l�tene er ferdig mikset. Hvis du setter disse l�tene sammen med maksimum niv� (full utstyring) og lytter til dem en etter en, vil det sannsynligvis ikke h�res ut som et album. �n l�t vil kanskje ha et h�yt lydniv�, en annen vil v�re for lav. Kanskje oppdager du at en l�t er for spiss, en annen har for lite bassinformasjon. Kanskje er vokalen for lav eller stereoseparasjonen for liten. Disse tingene er faktiske problemer som stadig vekk dukker opp selv etter flere uker i studio, og enkelte ganger er dette et problem du ikke blir klar over f�r albumet er satt sammen i riktig rekkef�lge eller lyttet til i et godt lyttemilj�.
5. Et annet trenet �res perspektiv.
Masteringteknikeren er den siste som lytter til ditt CD prosjekt. Han kan v�re en artistisk, musikalsk og teknisk referanseplattform for dine id�er. Dra fordel av teknikerens spesielle �rer... mange vakre musikk produksjoner har passert gjennom hans studio. Du kan sp�rre han om hva han synes om rekkef�lgen du har valgt, hvor store mellomrommene b�r v�re og om det ellers er noe annet som kan gj�res for � f� l�tene til � h�res spesielle ut. Han vil lytte meget n�ye til alle elementene ved albumet ditt for s� � komme med forslag til hvordan forbedre albumet ditt.
6. MIDI-galskap.
Den senere tiden kan man ha f�tt inntrykk av at alle bruker de samme "samplene". Akustisk lyd har igjen blitt veldig popul�rt, men du har muligens ikke r�d til � leie inn Kringkastingsorkesteret. Ok, s� du m�tte inng� ett kompromiss ved � buke noen sampels isteden for "the real thing". Men v�r s� snill, ikke inng� kompromisser n�r det gjelder mastering! God og riktig mastering kan bringe frem den akustiske kvaliteten i dine sampels og �ke din mulighet for suksess.
7. Ikke gj�r dette hjemme!
Oppfinnelsen av digitale redigeringsverkt�y og den digitale mikseren er �yensynlig en velsignelse men i virkeligheten en forbannelse. Mange musikere og studio har g�tt til innkj�p av billige digitale redigeringsverkt�y og digitale miksere i den tro at dette vil forbedre lydkvaliteten. Dessverre er det veldig lett � misbruke / feilbruke dette utstyret. Man har funnet mange redigeringsverkt�y og miksere som forringer lyden, strammer inn stereobildet og dybden i musikken, og som til slutt forvrenger lyden. Det er flere tekniske �rsaker til at dette skjer, vanligvis har man inng�tt et kompromiss mellom "ordlengden" og jitter i disse billige systemene. Derfor anbefaler jeg at du beskytter lyden din; benytt deg av et mastering studio som har et system med h�y bit-oppl�sning som forbedrer fremfor � forringe lydkvaliteten p� opptaket ditt. Forbered tapen din skikkelig, og du unng�r � falle i mange av de digitale fallgruvene. Er du i tvil, f�lg dette r�det: miks via analogt utstyr til DAT eller analog tape og send originaltapene til mastering studioet. Du vil v�re glad du gjorde det!
Dette er bare noen av grunnene til at videre mastering av musikken din er n�dvendig for at du til slutt skal ende opp med den endelige "MASTEREN". Dette inkluderer kortfattet:
eller refrenget f�r eller etter (dette er veldig vanlig i to-spors redigering),
S� trekk pusten dypt, og v�r velkommen til v�r verden full av CD - MASTERING!
It's
Not How Loud You Make It,
It's How You Make It Loud!
Copyright
© 1997 Rolv Valle Michaelsen
This Home Page was created by Rolv Valle Michaelsen, 28. september
1997
Most recent revision 19. october 1998